
28 desbember i 1990 på Fredrikstad sykehus kom det en liten tulle ut med øyne blå, med navnet Line Sørensen Edvardsen.
Så uskyldig, og ingen anelse om hva livet hadde i vente. Jeg lærte å gå tidlig, og jeg visste hva det ville si og si i fra viss det var noe jeg ikke likte, før andre visste hva det ville si å bruke stemmen.
Fra tredje klasse satt jeg på vekke klokken selv, og ordnet meg selv før det bar videre til barne skolen. Siden femte klasse har jeg vasket klærne mine og fra åttende klasse har jeg stort sett vært hjemme mye av tiden hjemme alene, så ut i fra hvor jeg står en dag i dag vill jeg beskrive meg selv med et ord selvstendig!!
Det er visse ting fra barndommen jeg helst vill glemme, og andre ting jeg vill alltid bære med meg i hjertet mitt. Jeg har alltid hatt min pappa ved min siden, pappan min jeg virkelig aldri kunne klart meg uten. Pappa har vært en blanding av mamma/pappa samtidig, og det er alltid vært du og jeg uansett hva. Vi har jo hatt våre små og større krangler som har ført til det ene og det andre, men uansett vet vi begge uansett hvor mye stygt vi sier til hverandre mener vi det ikke. Jeg hadde aldri klart meg uten pappa. Så har vi farmor og farfar, dere har jeg vært så mye hos dere er som mamma og pappa nummer to. Men farfar du gikk vekk for litt over tre uker siden, og savner deg vær eneste dag som går.
Men nok om det.
Men en dag i dag går jeg da siste året på Salg og Service, er nok ikke riktig ferdig enda skal ta også almen påbyggning, noe som man gleder seg mindre til men håper jeg vokser i hue med tiden som går:) Jeg er da Russ 2009, året før egentlig fordi jeg vill feire den med alle mine gode venner, så det er en tid jeg nesten ikke klarer å vente til;)
Jeg bor da på Harekass i Halden, sammen med mine kjære venner Fredrik og Celine, som jeg virkelig ikke kan se for meg hverdagen uten nå! Men vi må jo ikke glemme Bolla og Bajas der er våre to katter som virkelig ikke er som andre katter, de er de meste spesielle kattene jeg noen gang har møtt, men de blir vell som de omgås er det ikke det man sier da?;)
Jeg jobber også da i Halden Arbeider blad på vakt telefon , noen penger er kjekt og ha når man bor for seg selv, tro meg uansett hvor mye du prøver på å sette opp en måneds budskjett går det ikke opp i opp, er så utrolig mye du må ha som du ikke tenker over.
Å Penger er ikke akkuratt det jeg har mest snøring og kontroll på, men føler jeg går i riktig retning å blir en smule bedre for vær uke som går, så gjør fremskritt og det er bra så tommel opp for det(Y)
Venner er noe av det viktigste jeg jeg har, hadde det ikke vært får alle mine søte små så hadde jeg virkelig ikke stått her og vært den personen jeg er i dag! Venner gjør noe med livet ditt, de former deg på godt og vondt, og har større effekt på livet ditt en du noen gang selv tenker over.
Så Caroline Johansen, Karoline Dahl, Tonje Dahlen, Celine Larsen, Grete Roer, Nina Bø, dere er jenter jeg ikke vill eller kunne klart meg uten.
Før kan jeg vell innrømme at jeg var en liten Partyløve, da klinga det stort sett i flaska vær fredag og lørdag viss sjangsen bø seg, og det falske legget etter det andre, gikk ganske vilt for seg så var episoder man helst vill glemme, og episoder man slapp og glemme fordi man ikke hadde noe å glemme, altså at man ikke husket noe! Det var ikke så gøy lenger fant jeg ut, så tar det eller med ro nå og tar en virkelig fest viss det er virkelig noe som skjer, er så sinsykt mye artigere da, så til dere fest løver der ute, slutt med det for før eller siden vill dere også gå lei!
Men nå er jeg snart 18 så da blir det sikkert litt flere bar besøk men det må da være lov , når man har ventet så lenge:)
Nå har jeg sagt litt om meg selv, var flere som ville jeg skulle skrive et innlegg litt om meg selv, så her har dere meg servert på fat:)
Så vill jeg si, ikke døm noen etter førsteinntrykket det har jeg sluttet med, å mennesker kan overaske deg på godt:) De fleste sa, trodde du var en real bitch jeg,men der tokk vi feil så lær en person å kjenne et godt råd, og du kan få positive overaskelser.
Til slutt vill jeg si, hei mitt navn er Line Edvardsen 17 år, bor i lille Halden.
Jeg er usikker, barnslig og gjør bra og dumme ting, og jeg er langt i fra perfekt. Det jeg vill si er at jeg bare er en jente enda, som ikke vet hva jeg vill gjøre med livet, som er en helt vanlig tennåring, som levet et helt vanlig tennårings liv.
Mitt motto er å holde seg selv i live for det er viktigste her i livet.
Så uskyldig, og ingen anelse om hva livet hadde i vente. Jeg lærte å gå tidlig, og jeg visste hva det ville si og si i fra viss det var noe jeg ikke likte, før andre visste hva det ville si å bruke stemmen.
Fra tredje klasse satt jeg på vekke klokken selv, og ordnet meg selv før det bar videre til barne skolen. Siden femte klasse har jeg vasket klærne mine og fra åttende klasse har jeg stort sett vært hjemme mye av tiden hjemme alene, så ut i fra hvor jeg står en dag i dag vill jeg beskrive meg selv med et ord selvstendig!!
Det er visse ting fra barndommen jeg helst vill glemme, og andre ting jeg vill alltid bære med meg i hjertet mitt. Jeg har alltid hatt min pappa ved min siden, pappan min jeg virkelig aldri kunne klart meg uten. Pappa har vært en blanding av mamma/pappa samtidig, og det er alltid vært du og jeg uansett hva. Vi har jo hatt våre små og større krangler som har ført til det ene og det andre, men uansett vet vi begge uansett hvor mye stygt vi sier til hverandre mener vi det ikke. Jeg hadde aldri klart meg uten pappa. Så har vi farmor og farfar, dere har jeg vært så mye hos dere er som mamma og pappa nummer to. Men farfar du gikk vekk for litt over tre uker siden, og savner deg vær eneste dag som går.
Men nok om det.
Men en dag i dag går jeg da siste året på Salg og Service, er nok ikke riktig ferdig enda skal ta også almen påbyggning, noe som man gleder seg mindre til men håper jeg vokser i hue med tiden som går:) Jeg er da Russ 2009, året før egentlig fordi jeg vill feire den med alle mine gode venner, så det er en tid jeg nesten ikke klarer å vente til;)
Jeg bor da på Harekass i Halden, sammen med mine kjære venner Fredrik og Celine, som jeg virkelig ikke kan se for meg hverdagen uten nå! Men vi må jo ikke glemme Bolla og Bajas der er våre to katter som virkelig ikke er som andre katter, de er de meste spesielle kattene jeg noen gang har møtt, men de blir vell som de omgås er det ikke det man sier da?;)
Jeg jobber også da i Halden Arbeider blad på vakt telefon , noen penger er kjekt og ha når man bor for seg selv, tro meg uansett hvor mye du prøver på å sette opp en måneds budskjett går det ikke opp i opp, er så utrolig mye du må ha som du ikke tenker over.
Å Penger er ikke akkuratt det jeg har mest snøring og kontroll på, men føler jeg går i riktig retning å blir en smule bedre for vær uke som går, så gjør fremskritt og det er bra så tommel opp for det(Y)
Venner er noe av det viktigste jeg jeg har, hadde det ikke vært får alle mine søte små så hadde jeg virkelig ikke stått her og vært den personen jeg er i dag! Venner gjør noe med livet ditt, de former deg på godt og vondt, og har større effekt på livet ditt en du noen gang selv tenker over.
Så Caroline Johansen, Karoline Dahl, Tonje Dahlen, Celine Larsen, Grete Roer, Nina Bø, dere er jenter jeg ikke vill eller kunne klart meg uten.
Før kan jeg vell innrømme at jeg var en liten Partyløve, da klinga det stort sett i flaska vær fredag og lørdag viss sjangsen bø seg, og det falske legget etter det andre, gikk ganske vilt for seg så var episoder man helst vill glemme, og episoder man slapp og glemme fordi man ikke hadde noe å glemme, altså at man ikke husket noe! Det var ikke så gøy lenger fant jeg ut, så tar det eller med ro nå og tar en virkelig fest viss det er virkelig noe som skjer, er så sinsykt mye artigere da, så til dere fest løver der ute, slutt med det for før eller siden vill dere også gå lei!
Men nå er jeg snart 18 så da blir det sikkert litt flere bar besøk men det må da være lov , når man har ventet så lenge:)
Nå har jeg sagt litt om meg selv, var flere som ville jeg skulle skrive et innlegg litt om meg selv, så her har dere meg servert på fat:)
Så vill jeg si, ikke døm noen etter førsteinntrykket det har jeg sluttet med, å mennesker kan overaske deg på godt:) De fleste sa, trodde du var en real bitch jeg,men der tokk vi feil så lær en person å kjenne et godt råd, og du kan få positive overaskelser.
Til slutt vill jeg si, hei mitt navn er Line Edvardsen 17 år, bor i lille Halden.
Jeg er usikker, barnslig og gjør bra og dumme ting, og jeg er langt i fra perfekt. Det jeg vill si er at jeg bare er en jente enda, som ikke vet hva jeg vill gjøre med livet, som er en helt vanlig tennåring, som levet et helt vanlig tennårings liv.
Mitt motto er å holde seg selv i live for det er viktigste her i livet.
Hadde også laget en vidio med bilder av meg, men gikk desverre ikke an å laste opp men skal prøve mere i morgen. Men nå er det nattan, i morgen er det utplaser på kid, på tista senetert:)
Så blogges vi mer i morgen.
Hey!
11 kommentarer:
Så bra innlegget kom:)
Du la jo bare ut et bilde, prøv og få fikset den film vidion da, det hadde vært fint:)
Så utrolig fint skrevet, og så ærlig!
Tusen takk, prøvde og legge litt sjel i det eller hva jeg skal si:)
Bra du er fornøyd:)
Ja skal prøve å få ordnet den bile vidion:)
-Line Edvardsen
Hvorfor har du ikke fortalt noe om barnet ditt her da? Er vell kansje på sin plass og og gjøre det, så lenge du skriver om deg selv/livet ditt mener jeg!
Hærregud anonym, hva er problemet ditt? Du virker helt ustabil spørr du meg. Line har ikke barn er det vanskelig å skjønne.
Stakkars deg line=/
Nope, den fikk jeg hjelp meg! :-) glamaniac.blogspot.com er den flinke som har gjort det for meg. hehe :) søt blogg du har!
Tusen takk:) Du har fått en kjempe fin blogg du også Lenti:) Vi linker deg vi;)
<3
Silje, hvorfor gidder du å bry deg a? Typisk en som bare prøver å smiske og drive å bry seg. Du har ikke noe med samtalen å gjøre, å har sagt til Line at da må jeg ha tatt feil..
Pleas slutt og lag mere tullete drama! Silje kommenterer så mye hun vill hun viss hun føler for det. Værtfall en som har huet på rett plass<3
Du er så sinsykt pen!
Hyggelig sagt Maria:)
Legg inn en kommentar